Kampreferat Ksr Oppdal IL – Orkla FK: 2 - 1 Oppdal stadion, torsdag 14.06.18, kl. 2000. En klisje sier at intet tre vokser inn i himmelen. Det gjelder også for fotballen. Torsdag busset vi til Oppdal i et forsøk på å sikre årets seier nr. 10. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt, med god hjelp av utenomsportslige forhold.

I krevende vindforhold startet kampen som vi hadde håpet – et trykk fra vår side. Vi presset Oppdal tilbake på banen uten at vi maktet å skape de helt store sjansene. Vårt initiativ i kampen til tross, det var Oppdal som, mot spillets gang, maktet å sette en corner i mål allerede i det 6. minutt.

Etter ca. 15 minutter «mister» vi trykket og midtbanen. Der vi skulle være det aggressive laget som ikke gav motstanderen fred, falt vi for eget grep og ble utkjempet av Oppdal i midtbaneleddet. Unødvendige balltap, svakt duellspill, dårlig med bevegelser og liten vilje til å motta ball førte til at Oppdal la oss under et visst press uten at de produserte nevneverdig med sjanser foran vårt eget mål.

I de siste 10 minuttene maktet vi igjen å ta tak i kampen og presse Oppdal tilbake ned mot egen 16-meter. Etter dette var vi aldri mer truet av Oppdal i en 2. omgang vi eide og styrte fra start til slutt. I 2. omgang spilte vi i motvind. Det lot ikke å affisere jentene det minste da de styrte det meste på banen. Duellstyrken og de gode bevegelsene var tilbake. Vi hadde flere sekvenser med flotte kombinasjoner og pasningsspill. Oppdal hang ikke med og hadde nok med å «måkke» unna.

Da var det befriende og veldig fortjent at Karen kriget inn utligningen fra kloss hold i det 58 minutt. Noen minutter senere skjedde det som ikke får skje i denne sammenheng. Karen frispilles glimrende og kom alene mot Oppdals keeper. Da fant en av tilskuerne det «nød- vendig» å bistå dommeren. Vedkommende blåste i en fløyte lik dommerens og Karen stanset da hun trodde hun er avblåst og vi ble frarøvet en åpenbar 100%-sjanse til å gå opp i ledelsen. Trist for jentene våre, trist for Oppdal som arrangør og trist for fotballen. Dette til tross, vi kjørte på som før, kom til masse sjanser som både burde og kunne vært omsatt i scoring. Da vi hadde belaget oss på å reise hjem til Orkdal med ett poeng, fikk vi i det 88. minutt, korrekt idømt en straffe etter hands innenfor 16-meteren. Denne satte Marit ulykksalig nok i stolpen. At dette ikke var vår dag, ble virkelig bekreftet ett minutt senere. I skuffelsen etter å ha brent straffesparket virket det som vi ble paralyserte for en stakket stund. Dette var tilstrekkelig til at Oppdal maktet å frispille sin venstrekant. Randi gjorde et helhjertet forsøk på å stoppe hennes løp mot vårt mål med den følge at dommeren mente Oppdal-spilleren ble stoppet på ulovlig vis – en avgjørelse man bare må stille seg bak. Oppdal satte straffen sikkert i mål og årets første, og eneste, tap var et faktum. Vi har jo alle skjønt og ventet på at dette skulle skje. Å gå gjennom serien uten poengtap er utopi. Det som dog føles ergerlig for undertegnede er at når vi nå først skulle tape hadde jeg ønsket vi skulle tape for en motstander som spilte bedre enn oss selv.. Det gjorde ikke Oppdal, som vi selvfølgelig gratulerte med seieren og takket for kampen. Tapet til tross, spillerne gjorde en helhjertet innsats – spesielt andre omgangen var mer enn godkjent. «Vikki i buret» leverte nok en solid innsats uten at hun ble satt på de store prøvene. I den bakre fireren var igjen kaptein Ida en bauta. Også Mariell, til tross for en del uvanlig rusk fra den kanten, en meget solid innsats. På midtbanen spilte Randi en meget god kamp og får denne gangen bestemannsprisen. Hun var arbeidsom, sterk i duellspillet, taklet og skapte brudd på brudd og bidro sterkt i det offensive spillet – både som indreløper og back. Nå glemmer vi kampen i vindkastene på Oppdal. Nå står Kattem/Flatåsen, nr. 3 på tabellen, for tur i vårsesongens siste kamp. Vi fokuserer på denne kampen fra og med treningen på søndag. Og husk, jenter; det er ikke hvordan man faller som betyr noe, men måten man reiser seg på. No kjør vi..

Tom Åge