Kampreferat Ksr Leik IL – Orkla FK

29/08/2018

Kampreferat Ksr
Leik IL – Orkla FK: 1 – 0 (1 – 0)
Korsvegen stadion, torsdag 23.08.18, kl. 2000.

- Nytt ett-måls tap for kvinnene...

Da var det endelig på'n igjen. Vi reiste til Hølonda for å avvikle høstens første kamp. Det skulle egentlig vært vår andre, men laget vi skulle ha møtt har trukket seg fra serien.
Vi har avviklet 6 treninger etter at vi møttes etter endt sommerferie, men altså da ingen kamper. Dagens motstander har allerede rukket å spille to, noe som kanskje kunne tenkes å slå ut til deres fordel.
Vi var nå ivrige etter å komme i gang med høsten. Noen forfall hadde vi, men vi dro til Korsvegen med en god, motivert tropp og var optimistiske med tanke på, igjen, å innkassere tre poeng etter å ha tapt de to siste vårkampene, begge med ett mål.
Jentene tok tak i kampen allerede fra første minutt. Vi holdt et jerngrep rundt det som skjedde ute på matta og slapp aldri det taket i løpet av kampen. Som vi ble enige om i garderoben før kampen, stod vi høyt med sidebacker, Sanne og Maren K, og kanter, Anna og Elisabeth. Vi ville ikke la Leik få bygge opp bakfra i fred.
De tre på midten, Astrid, Hanne og Emma, gjorde en kjempejobb med å presse høyt og vant/gjenvant ballen gang på gang inne på Leiks egen halvdel. Leik kom dermed aldri i gang og når pasningsspillet vårt i store deler av kampen satt som et skudd, hang ikke Leik med. Vi spilte de rett og slett ut.
Etter å ha dominert kampen i en halvtime, kommet til en rekke sjanser vi burde omsatt, fikk Leik en corner, en corner vi er i tvil om de egentlig skulle ha hatt. Dømt er dømt, corner ble det, og vi glapp i markeringen inne i 16 som gjorde at Leik-spilleren, upresset, kunne dundre ballen i mål. Et flott mål når sant skal sies – et mål vår egen keeper, Vikky, var sjanseløs på.
Hva har vi sagt om ball-watching og det å stå sidestilt i slike situasjoner jenter? Vi sonemarkerer ikke inne i 16, vi punktmarkerer!! «Lesson learned?»
Etter dette fortsatte vår dominans i banespill og vi produserte sjanse på sjanse gang på gang. Karen hadde bl. a. et skudd blokkert av keeper på «umulig» vis, men vi gikk målløs av banen til pause.
Første omgang var meget godt gjennomført av oss. Godt 1F-arbeid over hele fjøla, gode forsøk på gjennomspill til spiss og sidespisser og generelt godt pasningsspill gjorde at omgangen kan karakteriseres som en av de beste vi har gjort så langt denne sesongen. Vi manglet dog litt på presisjonen på den «nest siste pasningen». Leikforsvaret var aldri komprimert og det var store mulig- heter i rom 2 og 3.
Etter en kjapp pep i pausen, var laget nå innstilt på å fortsette kjøret, være tålmodige og ha trua på at belønningen ville komme.
Andre omgang begynte som den første avsluttet. Vi fortsatte å kjøre over Leik som aldri hadde en reel målsjanse etter sin scoring etter 30 min i førsteomgang. Jentene ble aldri i løpet av kampen satt under noen former for press av Leik. Leik forsvarte seg og slo langt uten å forsøke å etablere noe eget spill. Til det gav vi dem alt for lite ball.
Den ene sjansen etter den andre ble produsert. Vi var, bl. a., flere ganger alene med keeper. Vi hamret løs inne i en ofte overbefolket 16-meter og så hadde Leik hadde en solid siste skanse som stod godt.
Med tanke på at vi tapte de to siste kampene på våren som følge av å ikke evne å omsette et solid spilleovertak og sjanser til mål, har vi siden vi møttes etter sommeren prioritert avslutningstrening. I går så ikke dette ut til å hjelpe; mye kan tilskrives utur, men aller mest handler det om udyktighet i øyeblikket.
For de som har lest våre kampreferater, i hvert fall de siste, må vel disse snart begynne å fortone seg som lite troverdig og veldig subjektive. Vi har nå tapt tre (men fortsatt vunnet 10) på rad – alle kampene mener jeg vi har vært det beste laget og ikke hadde fortjent å gå tomhendt hjem. Men så er det dette med det som er viktig i fotball; score mål.
I går leverte jentene en knallgod prestasjon – kanskje en av de beste denne sesongen sett under ett. Spillet vårt, gjennomføringen iht. kampplan, pasnings- spillet og produksjon av utallige sjanser er alle plussfaktorer vi skal ta med oss inn i arbeidet mot neste kamp.
I går fortjener hele laget ros. Alle gjorde en upåklagelig innsats for laget, og det kan fort fortone seg urettferdig å trekke frem noen spesielt. Men jeg kommer ikke utenom Vikki. Hun fremstod som tryggheten selv bakerst. Trygg og sikker i klypene, god på strek og flink til å komme ut og sweepe bak stopperne med klokkerene klareringer.
Og så Elisabeth da. Hun må ha fortonet seg som det reneste marerittet for Leiks venstreback. Hun fikk aldri tak hverken i eller på Elisabeth som jeg synes, alt i alt, var vår beste i går og får min bestemannspris.
Tror aldri jeg har sett Astrid så god som i går...da spesielt hennes førsteomgang. Hun var godt assistert av Hanne og Emma som la ned et kjempearbeid på vår midtbane.
Jeg vil avslutningsvis bare få forsterke at i går var det hele «laget» som fungerte og det vi presterte som lag i går, skal vi ta med oss og bygge videre på i kommende kamper.
Spillernes frustrasjon over å ikke å score mål, få betalt for godt spill og dominans i kampene, skal vi søke å gjøre noe med. Rent subjektivt føler jeg vi i de siste kampene har stått i alt annet enn flaks. Jeg er sikker på det vil snu......
Vi tapte kampen i går, men ikke vår identitet, lagånd og egen spillfilosofi. Vi veit vi er gode, vi trur på det vi gjør og jentan kjæm sterkt tilbake.

Tom Åge


Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere


Medlemsinnlogging